Ættesagaene

Ættesagaene er sagaer som kommer fra Island rundt år 930. På denne tiden var islendingene etterkommere av innflyttede nordmenn. Det bodde i overkant av 50.000 islendinger rundt år 1200. Da ættesagaene ble skrevet ned fantes det et par hundre kirker, og kirker, og ni kloster. Blant dette fantes det skriftlærde som kunne skrive ned sagaer. Islendingsagaene handlet for det meste om alminnelige folk, gjerne litt høyt i samfunnet. Men de handlet ikke om konger, og guder som tidligere skrifter handlet om. Man er usikre på om disse sagaene har blitt fortalt muntlig før de ble skrevet ned, eller om de er diktverk som er oppdiktet (lik dagens romaner). Sagaene er ganske detaljerte som beviser at dette ikke kunne vært en del av den muntlige fortellingen.

Islendingsagaene omhandlet som sagt vanlige folk, kvinner og menn, fra Island. Ofte var sagaene mye basert på følelsene deres slik som kjærlighet, sjalusi, raushet osv. De inneholdt ofte vold og drap fordi sagaheltene skulle opprettholde æren. Dersom noen gjorde dem urett måtte det gjengjeldes.
Sagaene ble skrevet i autoral og refererende synsvinkel. Referat og scener er fremstillingen av sagaene. Korte setninger og få leddsetninger er svært normalt, og underdrivelse ble mye brukt.

Jeg tror at det finnes mange likheter mellom ættesagaene og dagens litteratur. Det er enkelt språk, slik at det er lettleselig og lett å forstå. Temaene er nogen lunde like i begge sjangerne. Men det finnes også selvfølgelig en del ulikheter.