Gunnlaug Ormstunge

Gunnlaug Ormstunge er en av de tre hovedpersonene i sagaen "Gunnlaug Ormstunge" fra islendingsagaene. Han fremstår i sagaen som den "lyse helten", og vakker er han og. Han har for eksempel lyst hår og blå øyne som det står i starten av sagaen. Han blir også skildret med en stygg og stor nese som står i kontrast med resten, og viser at han ikke er helt perfekt.

Gunnlaug virker som en som har mål for livet, og vet hvor han skal. Han vil ut å reise for å skaffe seg allianser, venner og bekjente. Når han ikke får lov av faren sin å dra blir han så sint at han flytter til Torstein en nabo, der Helga også bor, i en liten periode. Der blir han veldig godt kjent med Helga. Senere reiser han, men han har da Helgas hjerte. Han er likevel målrettet når han reiser fra henne.

Han fremstår også som lykkelig, og vinner seieren i kjærligheten. Ravn derimot, som fremstår mer som den "mørke helten", er ikke like lykkelig og vellykket som Gunnlaug. Ravn vinner ikke Helgas kjærlighet, og ikke er han like ærlig som Gunnlaug heller. Gunnlaug vinner striden på slutten av sagaen mot Ravn, og her vises personligheten til de to veldig godt, og man skjønner hvem som er den "lyse", og hvem som er den "mørke" helten.

Mannsidealet på norrøn tid var vellykket, ærlig og helteaktig. Det var viktig for alle mennene å være vellykket. Man skulle reise til land som Norge, Storbritannia og Sverige og jobbe for konger der. Man skulle skaffe seg allianser i andre land. Ærlighet var en viktig personlighet. Man skulle aldri lyve for da sviket du andre. For å bli populær var det viktig å være ærlig til venner og fiender. I tillegg var det viktig å være sterk, smart å dyktig f.eks. i strid mot andre. Det var kun folk med slike personligheter som ble skrevet om i islendingsagaene.

Illustrasjon fra når Ravn (t.h) sviker Gunnlaug Ormstunge (t.v)

Ættesagaene

Ættesagaene er sagaer som kommer fra Island rundt år 930. På denne tiden var islendingene etterkommere av innflyttede nordmenn. Det bodde i overkant av 50.000 islendinger rundt år 1200. Da ættesagaene ble skrevet ned fantes det et par hundre kirker, og kirker, og ni kloster. Blant dette fantes det skriftlærde som kunne skrive ned sagaer. Islendingsagaene handlet for det meste om alminnelige folk, gjerne litt høyt i samfunnet. Men de handlet ikke om konger, og guder som tidligere skrifter handlet om. Man er usikre på om disse sagaene har blitt fortalt muntlig før de ble skrevet ned, eller om de er diktverk som er oppdiktet (lik dagens romaner). Sagaene er ganske detaljerte som beviser at dette ikke kunne vært en del av den muntlige fortellingen.

Islendingsagaene omhandlet som sagt vanlige folk, kvinner og menn, fra Island. Ofte var sagaene mye basert på følelsene deres slik som kjærlighet, sjalusi, raushet osv. De inneholdt ofte vold og drap fordi sagaheltene skulle opprettholde æren. Dersom noen gjorde dem urett måtte det gjengjeldes.
Sagaene ble skrevet i autoral og refererende synsvinkel. Referat og scener er fremstillingen av sagaene. Korte setninger og få leddsetninger er svært normalt, og underdrivelse ble mye brukt.

Jeg tror at det finnes mange likheter mellom ættesagaene og dagens litteratur. Det er enkelt språk, slik at det er lettleselig og lett å forstå. Temaene er nogen lunde like i begge sjangerne. Men det finnes også selvfølgelig en del ulikheter.

Trymskvadet

Trymskvadet er et dikt fra norrøn tid (700-1350) som er del av "Den eldre Edda". Diktsamlingen "Den eldre Edda" består av 30 dikt og omhandler norrøne guder og helter. Man er usikre på hvem som har kommet opp med diktene i denne samlingen, men man tror at diktene har blitt fortalt muntlig i generasjoner.

Diktet Trymskvadet handler om at guden Tor har mistet hammeren sin. Resten av gudene i Åsgård er forsvarsløse når dette kampmiddelet er borte fordi Tor får regnet til å komme etter vinteren. Uten hammeren kan han ikke klare dette. Det viser seg at jotnen Trym er tyven, og vil kun gi fra seg hammeren om Frøya, kjærlighetsgudinnen, blir hans kone. Til slutt bestemmer æsene at Tor må kle seg ut som Frøya. Tor blir svak for mannekraft når han går i kvinneklær, men Loke kjenner til Tors svakheter og blir med han til Jotunheimen. Hele diktet ender med at Tor får hammeren og tar hevn på Trym.